Reiser og turer

Reiser til Julie Rescue i Spania

Jeg har vært så heldig å få reise i alt seks ganger til Julie Rescue det siste året (fra sommeren 2009 til sommeren 2010).
Julie Rescue holder til i et hus og en stor tomt på en åskam høyt over byen Almuñécar på Costa Tropical (ca 80 km øst for Malaga). Med en fantastisk utsikt over byen og havet.

I slutten av Juli 2009 bar det av gårde den første gangen. Jeg hentet to store sammenlagte bur hos Berit. Oppi burene pakket jeg tepper og hundebånd, hundesjampo og noen hundeleker som jeg hadde fått av "Hundehuset" på Grønland. Burene ble sendt som spesialbagasje, og jeg satte meg spent og glad på SAS-flyet grytidlig om morgenen.
Det var rene luksusen for meg å få fire timer i fred og ro helt for meg selv på flyturen!
Jeg ankom Malaga flyplass, og koffert og bur kom kjapt på bagasjebåndet. Jeg fikk alt lastet på en tralle, og gikk ut, spent på hvordan jeg skulle finne den som kom for å møte meg, og ikke minst HVEM som skulle møte meg. Men så snart jeg trillet gjennom døra fra terminalen, var Hayo der og hilste muntert. Burene avslørte meg!

Det ble en varm og for meg spennende times kjøretur fra Malaga til Almuñécar i Hayos landrover. Alle lukter var anderledes, det var varmt og godt, og sola strålte. Det var mye fint landskap å se på underveis, og jeg husker spesielt en bakketopp der det vokste agave som hadde 3 m høye blomster og der det gikk fem esler og beitet.
Turen gikk langs kysten, på motorveien med det eksotiske navnet "Autovia del Mediterraneo", så man ser havet nesten hele tiden.
Det var lett å snakke med Hayo, samtalen gikk om løst og fast med mye latter. Før jeg visste ordet av det, kom vi rundt en sving, og der møtte det meg et fantastisk syn: Utsikt over havet og La Herradura, den lille byen innerst i bukta som kalles Hesteskoen. Litt etter så vi ut over Almuñécar, også det et nydelig syn.
Fra byen og opp til Julie er det BRATT! En smal, svingete vei slynger seg oppover åssidene. Langs den ligger flotte hvitmalte villaer med overdådige og fargerike hager. Oleander, Hibiscus og Bogainvillae bugner og tyter over hagemurene. Det er et nydelig skue!
Den aller første som møtte bilen var Bailey som kom for å undersøke gjestene og holde vakt over eiendommen sin. Vi ankom på den aller varmeste tiden, alle hundene bjeffet ved lyden av en bil og fremmede stemmer. Det var litt av en konsert! Og hunder i massevis flokket seg ved porten for å se og lukte. Det var et syn!
Og der - rett bak porten - sto min Marinero og kikket ut på meg! Snille søte Marinero, sammen med alle sine venner.
Julie kom ut, varm og sliten, og hilste på meg. Jeg likte henne med en gang.
Hayo dro hjem og overlot meg i Julies varetekt. Antonia var der også og jobbet, og det var også et hyggelig bekjentskap. Hun har bodd i Sveits, så hun snakker tysk, kein Problem!
Det var veldig varmt, og da jeg fikk skvist meg gjennom porten, hadde jeg hundre hundelabber med klør oppover bena (jeg hadde shorts!). De ville jo så gjerne hilse! Alle var nysgjerrige og vennlige. Der var Sucha, schäferen med tre ben, der var gode snille Mel, der var store morsomme Mickey, der var det pene, brune og unge og gode søskenparet Emir og Aisha..... og mange, mange flere, små og store, med kort og lang pels, hengeører og ståører, en salig blanding av alle mulige raser.
Alle sammen var vennlige, nysgjerrige, kosete og sosiale. Det var utelukkende hyggelig å være der sammen med dem.

Om kvelden kjørte vi til Julies stamcafe, "En Frente de Misa" nede i byen og fikk god mat, og jeg ble kjent med Tinto de verano! Mmmmmm....!

Jeg bodde hos Antonia. Hun har et nydelig hus i en fantastisk hage i åssiden over Playa de san Christobal. I hagen hennes vokser sitroner, bananer, granatepler, appelsiner, druer...... Det er så bratt at hagen er i terasser. Hun har en fin terasse med parasoll der man kan sitte i skyggen og kose seg.
Jeg fikk hele 1.etasje med eget bad og kjøkken, utgang til nederste terasse, der mange småhunder lekte og boltret seg. Og så gamle, snille, snille Abuelito! En 15 år gammel chihuahua, med diabetes og dårlig syn, gammel og stiv, men så snill og omsorgsfull mot valper som trengte beskyttelse!
Der sprang Kuka rundt, og Petit, Baboushka og flere andre.
Inne på kjøkkenet, holdt lille Tabata til med sine to nyfødte valper, bitte, bitte små.
En dag hadde jeg alene til disposisjon. Da gikk jeg over hele byen og gjorde meg kjent. Tok bilder og koste meg. Almuñécar er en koselig by - ikke for stor - akkurat passe til å ha oversikten. Og man kan aldri gå se bort, for på ene siden er de høye fjellene, og på andre siden havet, så umulig å ikke vite sånn ca hvor man er.
Dagen før jeg skulle reise, kom Julie med Marinero, Sucha og lille Olinda til Antonia. De skulle bades! Ingen lett oppgave! Opp i badekaret med en stor hund som aldri har vært inne i et baderom før.... Vi måtte være tre stykker for å klare det. Men de ble da rene. Etterpå satte jeg bånd på Marinero og tok ham med på en tur til Playa de san Christobal, der han vokste opp hos fiskerne. Da vi kom til stranden, begynte han å snuse veldig nøye på bakke. Jeg tror han husket hvor han var..... Jeg ville at han skulle komme dit en siste gang.

Om natten sov han og Sucha i Antonias garasje der det var rent og pent.Neste dag kom Hayo kl 10:00, og vi lastet bur og reiseklare hunder inn i landroveren hans. Julie gråt av blandet sorg og glede over å skilles fra sine elskede hunder. Jeg fikk hundenes pass og de siste informasjoner, og så bar det av sted mot Malaga og de tre hundenes nye fremtid!
Å få hundene sjekket inn på flyet er en omstendelig prosess, så det lønner seg å ha minst 2,5 timer før flyavgang. Men det gikk fint, og så sa jeg takk og adjø til Hayo og gikk med lille Olinda i reiseveske gjennom sikkerhetskontrollen og ombord på flyet.
Fire timer i fred og ro på hjemturen. Olinda var snill og sov.
På Gardermoen ble vi møtt av Aslaug som skulle ha med seg Sucha og Olinda.
Selv dro jeg hjem med Marinero.

Møtet med Julie og hennes hunder og hele Julie Rescue-teamet har for meg vært svært lærerikt og berikende. Julie er en sterk og stolt person, utrolig glad i alle hundene og klarer å holde på til tross for all motgangen og den urettferdige kritikken hun har møtt de siste par årene. For henne er hver eneste hund en personlighet, hun kan navnene på alle hundene og "snakker" med hver og en av dem hver dag. Jeg er glad for at jeg kom i kontakt med JR!